Verdipapirforetak plikter å vurdere om det er hensiktsmessig for investoren å investere i de investeringstilbudene de tilbyr.
Alle investorer som investerer på folkeinvest.no regnes som ikke-profesjonelle investorer. Dette betyr at kontrolltiltak og vurdering av hvorvidt produktet passer deg som investor legger til grunn at du ikke har høy kompetanse rundt det å handle unoterte aksjer. Ved å gjennomføre hensiktsmessighetstesten vil du få et svar på om vi vurderer din kunnskap å være tilstrekkelig.
Dersom du ikke består testen, vil du frarådes å investere i unoterte aksjer. Dette fordi vi vurderer at denne type verdipapir å ikke fremstår som hensiktsmessig for deg.
Du vil ikke fysisk stanses fra å handle aksjer dersom du på tross av frarådingen fortsatt ønsker å gjennomføre tegningen.
Hensiktsmessighetstesten tar noen få minutter å gjennomføre og er basert på noen sentrale spørsmål rundt de investeringene som tilbys på folkeinvest.no
Kunnskap om aksjehandel i unoterte aksjer
Unoterte aksjer
Unoterte aksjer betyr aksjer i selskap som ikke er notert på en åpen handelsplass eller børs. For å selge aksjene må eier dermed som oftest finne kjøperen selv eller vente til selskapet enten tilbyr å kjøpe aksjene eller blir registrert på en handelsplass eller børs. Med dette medfører at det å eie aksjer svært ofte fører til at en har bundet opp kapitalen i flere år.
Rettigheter som aksjonær
Som eier i et selskap har man en rekke rettigheter som beskrevet i aksjeloven. Her er et utdrag fra aksjelovens kapittel 1, 4 og 5 i den hensikt å gi grunnleggende informasjon om det å være aksjonær i et selskap som tilbyr aksjer gjennom folkeinvest.no:
§ 1-2. Ansvarsbegrensningen
(1) Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.
(2) Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen
4-1. Likhetsgrunnsetningen/aksjeklasser
(1) Alle aksjer gir lik rett i selskapet. I vedtektene kan det likevel bestemmes at det skal være aksjer av ulike slag (flere aksjeklasser). Vedtektene skal i så fall angi hva som skiller aksjeklassene, og aksjenes samlede pålydende innen hver klasse.
§ 4-2. Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter
(1) Erververen av en aksje kan bare utøve de rettigheter som tilkommer en aksjeeier når ervervet er innført i aksjeeierboken, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av omsetningsbegrensninger etter vedtektene eller loven. Dette gjelder likevel ikke retten til utbytte og andre utdelinger og retten til nye aksjer ved kapitalforhøyelse.
§ 4-5.Krav til aksjeeierbok
(1) Når et aksjeselskap er stiftet, skal styret uten opphold sørge for at det opprettes en aksjeeierbok for selskapet. Aksjeeierboken skal føres på betryggende måte og kan føres elektronisk.
(2) I aksjeeierboken skal aksjeeierne innføres i alfabetisk orden med angivelse av navn eller foretaksnavn, fødselsdato eller organisasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse eller bostedsadresse og eventuelt postadresse.
§ 4-7.Eierskifte mv
(1) Når en ny eier har meldt og godtgjort sitt erverv av en aksje, plikter selskapet uten opphold å innføre den nye eieren i aksjeeierboken og angi dagen for innføringen.
§ 4-9.Kapitalforhøyelse
Ved kapitalforhøyelse skal styret sørge for at de nye aksjene innføres i aksjeeierboken fra det tidspunktet aksjene gir rettigheter i selskapet, jf § 10-11.
§ 4-10. Aksjebevis
(1) Når en aksjeeier er innført i aksjeeierboken, skal selskapet gi aksjeeieren melding om dette.
(2) Meldingen skal dateres og angi det som er innført om aksjeeieren og hans eller hennes aksjeinnehav. Blir det som er innført endret, skal aksjeeieren ha melding om dette.
§ 5-2. Aksjeeiernes møterett. Fullmektig
(1) Aksjeeierne har rett til å møte i generalforsamlingen, enten selv eller ved fullmektig etter eget valg. Møteretten kan ikke begrenses i vedtektene.